På Digitaliseringskonferansen vil det være veldig mange viktige temaer, dag 2 skal vi fokusere på to områder som vi MÅ løfte spesielt. Tilgang til data og kompetanse.
Tema 1 er status på tilgang til data – lokalt og nasjonalt
Vi snakker om KI til frokost, lunsj og middag, og vi vet alle at for å få til god bruk av KI så må vi ha et godt og sikkert datagrunnlag. Har vi det? Svaret vet vi alle er NEI.
Digitaliseringsstrategien er sannsynligvis ikke 100% klar til Digitaliseringskonferansen 18.-19. juni, men noe vil vi få innblikk i, og noe kan vi med sikkerhet si at vil få plass i strategien. Det vil måtte stå noe om at vi må få utløst verdien av våre data og sørge for at det som kommer av ny teknologi gir økt produktivitet og innovasjon.
Hvordan skal vi få det til? Hva er status i dag? Hva jobbes det allerede med? Hvor er den største utfordringen?
Vi MÅ våge å snakke åpent om de utfordringene vi står i og være åpne på hvor vi har en jobb å gjøre!
Under konferansens dag 2 vil blant annet trekke frem:
Vi er kommet langt med etablering av en Nasjonal tverrfaglige og tverrsektorielle arbeidsgruppe som skal organiseres under Fagråd for Virksomhetsarkitektur i KS. Gjennom denne arbeidsgruppen skal vi kartlegge utfordringer knyttet til tilgjengelighet til historiske digitale arkiver og foreslå forbedringer for enhetlige løsninger for kommunal sektor.
Effektiv digitalisering av arkiver krever ikke bare teknologisk innovasjon, men også et omfattende samarbeid mellom kommuner, fylkeskommuner, og statlige organer. Dette samarbeidet bør være grunnlagt på felles begreper, standarder, og mål for å sikre at alle nivåer av offentlig forvaltning kan dra nytte av digitaliserte arkiver. Samarbeidet må også omfatte private sektor og akademiske institusjoner for å sikre at de nyeste teknologiene og forskningsresultatene kan integreres i arkivsystemene.
iOT-Sensorikk
Sensordata gir utrolige mangfold av muligheter, men det har også gitt oss en tankevekker når det gjelder hva vi kan bruke av de dataene vi samler inn, og hva vi kan dele og sammenstille uten at det skaper utfordringer med personvern.
Hvilke sensorer gir oss stor nytte ved å samle inn, til hvilket formål?
Data i våre fagsystemer
For å forbedre innbyggertjenestene trenger vi tilgang til data og innsikt om innbyggerne og tjenestene på ulike forvaltningsnivåer. Den nødvendige kunnskapen og dataene eksisterer, men de dataene vi ønsker å benytte er ofte «innkapslet» i fagsystemer og andre kilder. Spørsmålet er hvordan vi kan få tilgang til disse dataene uten at det hver gang medfører store kostnader og mye arbeid. Hvordan kan vi få en bedre oversikt og forenkle sikker gjenbruk og deling av data?
Hva må til? Hvor er utfordringene størst? Hvem har gjort noe kvantesteg, og hvordan fikk de det til?
Data i våre nasjonale fellessystemer
Skattedirektoratet har i mange år hatt tradisjon med å tenke hvordan de kan dele sine data til glede for innbyggere og tjenester levert av andre. Hvilke andre områder burde vi kunne fått til det samme i dag, men hvor vi sliter med å finne datadelings, – forvaltnings, – og betalingsmodeller som sikrer forutsigbarhet.
Vi MÅ våge å snakke åpent om de utfordringene vi står i og være åpne på hvor vi har en jobb å gjøre!
Tema 2 er kompetanse
For å utnytte ny teknologi effektivt, må innbyggere, næringsliv og offentlig sektor besitte nødvendig kompetanse. Hvordan kan vi oppnå kompetanseutvikling innen digitalisering, og hvordan kan vi samarbeide for å sikre inkludering og livslang læring?