Denne artikkelen er basert på en transkripsjon av et fagpåfyll vi hadde med Riksrevisjonen 15. januar 2025
Dette er artikkel nummer tre i serien KI-spranget. Du kan lese forrige artikkel her.
Riksrevisjonen har nylig gjennomført en forvaltningsrevisjon av bruken av kunstig intelligens (KI) i staten, og resultatene gir verdifull innsikt også for kommunesektoren. Under et nylig fagmøte delte avdelingsdirektør Jan Roar Beckstrøm fra Riksrevisjonen erfaringer og funn fra rapporten «Bruk av kunstig intelligens i staten». Med en innovasjonslab bestående av ti data science-eksperter, har Riksrevisjonen undersøkt både muligheter og utfordringer knyttet til ansvarlig bruk av KI i offentlige tjenester.
Store muligheter – men også risikoer
Kunstig intelligens kan være en viktig brikke i å møte det økende presset på velferdsstaten. Prognoser fra SSB viser at det i 2060 kun vil være 2,3 yrkesaktive per person over 67 år, sammenlignet med dagens 4,3. I tillegg forventes antallet personer over 80 år å øke til 700 000 innen 2060. Dette skaper et enormt press på kommunale helse- og omsorgstjenester, der KI kan bidra til å effektivisere prosesser og frigjøre ressurser.
Samtidig peker Beckstrøm på reelle utfordringer med KI i offentlig sektor, inkludert risiko for skjevhet (bias), manglende transparens og personvernproblematikk. Erfaringer fra andre land, som Storbritannia og USA, viser at uansvarlig bruk av KI kan føre til betydelige konsekvenser for enkeltpersoner, spesielt i saksbehandlingsprosesser.
Hva viste Riksrevisjonens rapport?
Rapporten viser at kun 41 % av statlige virksomheter aktivt bruker eller utvikler KI. De fleste prosjektene finnes innen helseforetakene, ofte knyttet til medisinsk diagnostikk og bildediagnostikk. I mange tilfeller dreier det seg om enkle systemer som chatboter eller regelbaserte roboter, snarere enn avanserte maskinlæringsmodeller.
En lærdom for kommunene er viktigheten av å bygge intern kompetanse. Riksrevisjonens funn viser at mange statlige virksomheter utvikler KI internt, noe som bidrar til bedre kontroll og forståelse for teknologien. Dette kan være en viktig strategi også for kommunene, spesielt i lys av begrensede ressurser og behovet for å unngå overavhengighet av konsulenter.
Ansvarlig bruk av KI – et nøkkelkrav
For at KI skal bidra positivt i kommunesektoren, må det utvikles og brukes på en ansvarlig måte. Riksrevisjonen peker på fem etiske prinsipper: transparens, teknisk sikkerhet, personvern, likebehandling og samfunnsnytte. En bekymringsfull innsikt er at kun 13 % av de statlige virksomhetene testet KI-systemene sine for skjevhet, og at nesten 30 % ikke visste om de testet i det hele tatt.
I kommunesektoren, der KI kan påvirke alt fra tildeling av tjenester til ressursstyring, er det avgjørende å sikre at teknologien ikke fører til urettferdig forskjellsbehandling eller svekker innbyggernes rettssikkerhet.
Veien videre: Hva bør kommunene gjøre?
Riksrevisjonen anbefaler en tettere samhandling mellom teknologer og jurister, spesielt for å navigere i de juridiske utfordringene knyttet til personvern og bruk av persondata. I kommunene kan dette bety at teknologiprosjekter må involvere både juridisk kompetanse og de som jobber operativt med tjenestene.
Videre bør kommunene vurdere hvordan de kan utvikle eller tilpasse KI-løsninger på en måte som er tilpasset lokale behov. Å samarbeide gjennom nettverk som DigiViken kan være en effektiv måte å dele kompetanse og ressurser på.
Oppsummert
Riksrevisjonens rapport er en nyttig påminnelse om at selv om KI har stort potensial, krever det en gjennomtenkt og ansvarlig tilnærming for å sikre at teknologien gir ønskede gevinster. Kommunesektoren har nå en gyllen mulighet til å lære av statens erfaringer og legge et solid fundament for fremtidens digitale tjenester.